For en stund siden var jeg en tur på ferie i Krakow, noe som ga meg en innføring i suppelandet Polen. Noen måneder senere kom jeg i samtale med min polske barberer som kunne fortelle meg at den beste suppen han visst om var Zupa ogorkowa. Han skulle høre med sin mor om jeg kunne få oppskriften hennes, men ettersom jeg ikke hørte noe bestemte jeg meg for å ta saken i egne hender. Noen uker med research senere hadde jeg suppen jeg skulle lage. Zupa ogorkowa er en nydelig kremet kyllingsuppe. Den stekte sylteagurken gir suppen det lille ekstra.
Alt du trenger til 6 personer:
- 2 poteter
- 0,5 sellerirot
- 1 gulrot
- 1 purre
- 1 persillerot
- 1,5 liter vann
- 6 sylteagurker
- 3 kyllinglår
- 2 ss smør
- 1 dl fløte
- 1 laurbærblad
- 1 bunt dill
Skjær potetene i terninger. Skrell selleriroten og hakk den i to. Vask gulroten, purren og persilleroten. Del dem i to. Skrell sylteagurkene og rasp dem.
Sleng vann og kylling i en gryte og kok opp på middels varme. Bruk en skje for å fjerne skumlaget som formes på overflaten. La suppen surre i ti minutter. Sleng i sellerirot, gulrot, purre og persillerot. La dette koke under lokk i 30 minutter.
Smelt smøret i en panne. Sleng i sylteagurken og la dette surre i 10 minutter. Fjern grønnsakene og kyllingen fra gryten med suppe. Legg dette til side og kok opp suppen igjen.
Kutt kyllingen, pastinakken, gulroten og selleriroten i små biter.
Sleng potet-, gulrot- og sellerirotbitene i suppen. La dette koke et par minutter og sleng så i sylteagurk og kylling.
Smak til med salt og pepper, og rør til slutt inn fløte og dill.
Server suppen i en fin skål. Gjerne med et stykke godt brød.
Suppen: 
Suppepris: Under 30 kr per porsjon
Smacznego!
Etter å ha laget supper fra Danmark, Norge og Island tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på en rett fra våre kjære naboer i øst. Med sin enorme mengde dessertsupper gjorde svenskene det enkelt for meg – og de har nå bidratt til at Fredriks suppekjøkken kan tilby supper til alle måltidets retter.
Dette suppeprosjektet har lært meg at det finnes flere kalde supper enn Gazpacho. Så langt har jeg kun laget kalde supper fra Europa (som 
Da jeg skulle vurdere hvilken supperett som skulle representere Norge i dette prosjektet hadde jeg flere mulige valg. Sodd og Brennsnute var blant annet lenge på ønskelisten, men de måtte begge vike for den desidert beste norske supperetten – kjøtt og suppe.
På turen min til Boston fant jeg en rekke suppebøker til mitt spirende bibliotek av suppebøker. Den følgende suppen er hentet fra boken Twelve Months of Monastery Soups – skrevet av munken Victor D’Avila-Latourrette. Da jeg bladde gjennom boken var det nettopp denne suppen som vekket min nysgjerrighet. En suppe bestående av løk, champagne, camembert og portvin måtte da være nydelig? Dessverre viste det seg at min evne til å velge ingredienser kom til kort. Suppen ble totalt uspiselig, og den mislykkede kokken måtte ta til takke med ostesmørbrød til middag. Man skulle trodd jeg hadde lært etter fadesen med middelalderløksuppe.
I sommer reiser jeg til Boston med noen venner. I forkant av reisen ble det klart at jeg måtte servere mine reisefeller en bostoniansk matrett – og da møtte jeg en utfordring. Det viste seg at jeg allerede har laget en 
Da jeg skulle vurdere hvilken suppe jeg skulle lage denne uken gikk tankene umiddelbart til Russland. Kanskje skyldes det deres deltakelse i fotball EM, som har vært en del i media i det siste? Uansett årsak så falt valget denne gangen på den russiske suppen Solyanka.
I juni hadde vi noen utrolig varme dager i Oslo. Det eneste som fristet da var kalde supper. Ettersom jeg allerede hadde laget de kalde suppene jeg kjente til (
Jeg visste alltid at Frankrike kom til å bli en utfordring. Her var det en rekke supper jeg hadde lyst til å lage. Blant annet fristet bouillabaisse, garbure og tourin. Likevel var det fransk løksuppe som fikk gleden av å representere det franske suppekjøkken i denne omgang.
Til 17. maifeiringen i år ble jeg bedt om å ta med en suppe – og da var valget enkelt. Mitt første møte med Salmorejo, en kald tomatsuppe fra Cordoba, var i en venninnes 30 årsdag. Siden den gang har jeg hatt et ønske om å gjøre et forsøk selv.
Fredriks suppekjøkken 