Tradisjon tro har jeg syndet på suppefronten i sommer og spist ute framfor å lage nye supper. Riktignok har jeg lært en ting eller to som vil komme godt med i framtidige suppeoppskrifter, men jeg måler jo meg selv i produksjon, og så langt har det blitt lite hjemmelaget suppe. For å gjøre det godt igjen har jeg bestemt meg for å skjerpe meg resten av året. Til høsten skal suppefrekvensen økes.
Først ut i sommer kommer en tradisjonell Boil up fra New Zealand. Boil up er en matrett skapt av urinnbyggerne i New Zealand – Maoriene. Dette polynesiske folkeslaget har en rekke interessante matretter, men på suppefronten er det helt klart boil up som vekker min interesse. Boil up kokes tradisjonelt i en hāngi – en jordovn som lages ved å surre inn maten i blader og grave den ned sammen med varme steiner. I mangel av en jordovn måtte jeg dessverre ty til en vanlig gryte i mitt forsøk på å lage retten.
Det finnes mange varianter av boil up, men alle har til felles at de består av kjøttkraft, grønnsaker og melboller. Typisk sett lages suppen med kraftbein av svin, kumara (en slags søtpotet) og puha (en form for dylle). I tillegg tilsetter man gjerne noen spesielle melboller som kalles Doughboys på slutten av koketiden.
Ettersom alle de vanlige ingrediensene i denne suppen er vanskelige å få tak i her til lands, måtte jeg ty til noen alternative, men ganske like ingredienser. Først og fremst viste det seg å ikke være så greit å finne kraftbein av svin. Derfor tydde jeg til en helt plain svineknoke. Deretter fant jeg ut av kumara og puha var umulig å oppdrive, men jeg klarte å grave fram en søtpotet og litt brønnkarse på Jacobs. Som et alternativ til brønnkarse kan man helt sikkert bruke ruccola, som nok vil ha en lignende smak og konsistens.
Suppen ble, til tross for at jeg måtte ty til alternative ingredienser, utrolig god, og jeg kan anbefale den på det sterkeste.
Alt du trenger til 4 porsjoner:
- 1,5 kg svineknoke (med bein)
- 1 søtpotet
- 1 løk
- 6 cherrytomater
- 3 vårløk
- 1 ss fersk koriander
- 1 liter kyllingfond (utblandet)
- 5 dl vann
- 1 ts salt
- 1 bunt med brønnkarse
Doughboys:
- 1,5 ss smør
- 125 g hvetemel
- ½ ts bakepulver
- ½ klype salt
- ½ klype sukker
- 1 dl melk
Del søtpoteten i små terninger, løken i grove biter og vårløken i tynne strimler. Kjøttet deles deretter i to store biter før det legges i gryta med vannet og kyllingfonden. Kok opp og la det surre i minst én time under lokk. Fjern alt skummet som kommer til overflaten med skje.
Legg brønnkarsen i kaldt vann i ti minutter. Hell deretter av vannet. Dette gjøres for å fjerne noe av bitterheten i bladene. Når kjøttet har kokt i en time fjernes det fra gryten og kuttes opp i spiseklare biter. Legg skinn og bein til side.
Kast alt skinnet og sleng de store beinene tilbake i gryta. Fyll på med vann slik at det dekker beinene. Sleng søtpotet, løk, tomater og vårløk i suppen. Kok opp og la det surre i 15 minutter. Smak til med salt hvis det trengs.
Lag doughboys ved å blande hvetemel, bakepulver, salt og sukker. Rør inn smøret i små biter til deigen blir ruglete. Rør inn melk til du får en klissete deig. Bruk to spiseskjeer til å forme små baller av deigen og legg disse i den kokende suppen.
Riv opp og hakk koriander og sleng det i gryta sammen med brønnkarsen. Rør rundt. Sett på lokk og kok i 15 minutter. Ikke ta av lokket mens det koker.
Server suppen i en skål, gjerne med litt skivet vårløk som pynt.
Suppen: 
Suppepris: Under 50 kr per porsjon
Kia mākona!
Under en middag med en kollega fra Sør-Afrika lærte jeg at sør-afrikanere har en forkjærlighet for supper basert på butternut squash. Ifølge svært usikre kilder hevdes det at alle sør-afrikanske restauranter med respekt for seg selv har en eller annen variant av retten på menyen. Naturlig nok følte jeg en sterk trang til å lage denne, og anledning bød seg da jeg plutselig måtte stelle i stand en suppe på bursdagen min.
Jeg visste alltid at Frankrike kom til å bli en utfordring. Her var det en rekke supper jeg hadde lyst til å lage. Blant annet fristet bouillabaisse, garbure og tourin. Likevel var det fransk løksuppe som fikk gleden av å representere det franske suppekjøkken i denne omgang.
Til 17. maifeiringen i år ble jeg bedt om å ta med en suppe – og da var valget enkelt. Mitt første møte med Salmorejo, en kald tomatsuppe fra Cordoba, var i en venninnes 30 årsdag. Siden den gang har jeg hatt et ønske om å gjøre et forsøk selv.
Ungarns nasjonalrett gulasj var et enkelt valg for dette landet. Gulasj har aner fra 800-tallet. Den gangen lagde madjarske gjetere en primitiv versjon av retten i store jerngryter. Da ottomanerne invaderte Ungarn på 1400-tallet introduserte de madjarene til et nytt krydder – paprika. I Ungarn endret dette enkle krydderet store deler av det madjarske kjøkkenet, og paprika har siden den gang blitt en essensiell del av Ungarsk mat.
Når jeg tenker på amerikansk mat er det spesielt to supper som kommer gir meg vann i munnen. Ettersom jeg allerede hadde laget 
Bokstaven Z visste jeg alltid at kom til å bli utfordrende. For å få gjennomført dette prosjektet lot jeg meg selv lage suppen Zuppa («suppe») Toscana. Dette viste seg faktisk å være en av de bedre suppene jeg har laget, og den ble enda litt bedre da jeg la til noen kantareller ved første oppvarming.
Det er ikke fryktelig mange supper som begynner på bokstaven X, men heldigvis viste det seg at en av de to suppene jeg klarte å finne var utrolig god. Suppen jeg landet på var nemlig den meksikanske suppen Caldo Xóchitl (eller blomstersuppe). Kort fortalt er det en lett kyllingsuppe med avokado, tomat, chili, lime og løk.
Denne gangen laget jeg en av mine favorittsupper – pho. Pho er en tradisjonell vietnamesisk suppe som jeg ble introdusert for av en kollega for noen år siden. Utrolig nok har jeg aldri prøvd å lage den før – kanskje mest fordi det er en rimelig avansert suppe – og fordi det er så lett å få tak i en god ferdiglaget pho i Oslo. Suppen tok over 3 timer å lage, men det var vel verdt det. Alt i alt er dette den nest beste suppen hittil – etter 
Jeg trodde lenge jeg måtte ty til minestrone når jeg kom til bokstaven M. Heldigvis ble jeg forkjølet. Da jeg innså at behovet for kyllingsuppe var stort kom jeg på at det fantes en svingod indiskinspirert suppe med navnet mulligatawny. Denne suppen viste seg å være akkurat det jeg trengte.
Fredriks suppekjøkken 