Jeg visste alltid at jeg en dag kom til å lage en variant av Soto Ayam, den indonesiske kyllingsuppen som jevnlig blir nevnt av suppeelskere verden over. Det jeg ikke visste var hvilken variant jeg kom til å ende opp med å lage. Det finnes nemlig en enorm mengde ulike varianter av Soto Ayam – som inkluderer ulike tilbehør og lages med eller uten kokosmelk. Oppskriften nedenfor prøver å unngå de mest eksotiske ingrediensene og smakte veldig godt.
Alt du trenger til 4 store porsjoner:
Kraften
1 ss peanøttolje
2 kyllinglår
1 ts salt
1 sitrongress
3 sjalottløk
1 ss ingefær
Paste
1 sitrongress
2 sjalottløk
3 fedd hvitløk
1 ts pepperkorn
1.5 ss korianderfrø
2 ts spisskummenfrø
1.5 ts malt gurkemeie
1 ss ingefær 1 ss peanøttolje
Tilbehør
100 g glassnudler (vermicelli)
2 ss koriander
2 vårløk
2 kokte egg
1 lime
Sprøstekt løk
Sambal oelek
Først skal vi gjøre klar ingrediensene til kraften. Del kyllinglårene i klubber og overlår og salt skinnet. Grovhakk en spiseskje ingefær og tre sjalottløk.
Deretter gjør vi klar ingrediensene til pasten. Rens bort tuppen og det ytterste laget på en stilk sitrongress, og kutt den deretter i små biter. Grovhakk to sjalottløk og tre hvitløksfedd. Samle gurkemeie, korianderfrø, pepperkorn og spisskummenfrø.
Varm opp litt olje i en gryte og legg kyllingstykkene med skinnsiden ned i gryta. Salt den andre siden av lårene mens de steker. Snu lårene når de slipper lett fra bunnen av gryta. Knus en sitronstilk og ha den i gryta sammen med en spiseskje ingefær og to grovhakkede sjalottløk. Hell over vann til det dekker ingrediensene, kok opp og la det surre i en time under lokk.
Fjern kyllingen fra gryten når kraften har kokt en time. La kyllingen hvile litt før den kuttes i mindre biter. Sil av kraften.
Sleng resten av ingefæren, den hakkede stilken sitrongress, hvitløken, gurkemeie, pepperkorn, korianderfrø og spisskummenfrø i en kjøkkenmaskin. Har du en krydderkvern tilgjengelig kan du gjerne male krydderet der først. Kjør ingrediensene til en paste ved å tilsette litt av kyllingkraften.
Stek pasten i litt olje, og tilsett deretter kyllingkraften. Kok opp igjen og la dette surre noen minutter. Kok egg og glassnudler mens suppen surrer. Finhakk samtidig litt koriander og vårløk.
Server suppen med rikelig med glassnudler, et halvt egg, litt koriander, vårløk, sprøstekt løk, litt sambal oelek og et par tynne skiver lime.
Suppen: 
Suppepris: Under 45 kr per porsjon
Selamat makan!
Nå som høsten endelig har ankommet er det høytid for suppelaging. Årets (!) første suppe ble Laksa – en suppe fra Sørøst-Asia. Som de fleste populære supper finnes det utallige varianter av Laksa, men jeg har gått for varianten Curry laksa som kjennetegnes ved bruken av kokosmelk som en av hovedingrediensene.
I løpet av dette prosjektet har jeg oppdaget en rekke likheter mellom de tradisjonelle suppene man finner i ulike land. At det fantes likheter mellom norske og walisiske supper kom ikke som noe stort sjokk, da reisende har beveget seg fra Norge til de britiske øyer i lang tid. Litt morsomt var det likevel at den walisiske nasjonalsuppen viste seg å være en variant av den norske retten kjøtt og suppe.
Min kulinariske fantasireise til Canada begynte da jeg hørte om suppen Canadian Cheddar Cheese soup – for hva er vel mer kanadisk enn bacon, potet og cheddar? Dagevis med research senere visste jeg at det var en enkel variant av suppen jeg skulle lage, med fokus på potetene.
Da jeg bestemte meg for å lage en indisk suppe åpnet det seg en rekke muligheter. 
I lengre tid har jeg hatt et ønske om å lage en suppe fra Georgia. Ikke bare så suppen jeg fant da jeg gjorde research utrolig god ut – min kollega Mikkel skrøt også uhemmet av georgisk mat under lunsjen på kontoret.
Etter et delvis mislykket forsøk i påsken hadde jeg nesten gitt opp å lage maisbaserte supper. Heldigvis er jeg en utholdende kar, så jeg bestemte meg for å gi mais en sjanse til. Litt rask research førte meg raskt inn i Karibien, nærmere bestemt til øya Trinidad. Her fantes det nemlig en kjent suppe kjent som Trini Corn Soup.
Tradisjon tro har jeg syndet på suppefronten i sommer og spist ute framfor å lage nye supper. Riktignok har jeg lært en ting eller to som vil komme godt med i framtidige suppeoppskrifter, men jeg måler jo meg selv i produksjon, og så langt har det blitt lite hjemmelaget suppe. For å gjøre det godt igjen har jeg bestemt meg for å skjerpe meg resten av året. Til høsten skal suppefrekvensen økes.
Fredriks suppekjøkken 