Under en middag med en kollega fra Sør-Afrika lærte jeg at sør-afrikanere har en forkjærlighet for supper basert på butternut squash. Ifølge svært usikre kilder hevdes det at alle sør-afrikanske restauranter med respekt for seg selv har en eller annen variant av retten på menyen. Naturlig nok følte jeg en sterk trang til å lage denne, og anledning bød seg da jeg plutselig måtte stelle i stand en suppe på bursdagen min.
Resultatet ble en av de beste suppene jeg har laget så langt, og ikke nok med det! Den var temmelig enkel å lage også. Alt som skulle til var noen enkle grønnsaker og en haug med krydder. Ettersom jeg foretrekker suppene mine litt tynnere lot jeg denne surre under lokk, men man kan alltids fjerne lokket for å få en tykkere suppe.
Alt du trenger til 4 porsjoner: 
- 1 butternut squash (ca. 1 kg)
- Olivenolje
- 4 salvieblader
- 1 gul løk
- 2 fedd hvitløk
- 1 grønt eple (Südtyrol)
- 7,5 dl kyllingbuljong (utblandet)
- ½ ts ingefær
- ½ ts spisskummen
- ½ ts malt koriander
- ½ ts paprika
- ¼ ts cayennepepper
- 1,5 ts salt
- ¼ ts pepper
- ½ ts timian
- 60 ml kokosmelk
- Gresskarkjerner
- Gressløk
Kutt av endene på squashen og del den I to. Fjern frøene med en skje, sleng på litt olje, salt og pepper. Finhakk løk, hvitløk og eple. Lag deretter en krydderblanding bestående av alt krydderet unntatt timian.
Sett squashen i ovnen på 200 grader i 45 minutter. Bruk en skje til å fjerne all innmaten når squashen er ferdigstekt.
Sleng litt olje i en gryte. Tilsett salviebladene og stek disse sprø i oljen. Fjern dem deretter fra gryten. Sleng i løk, hvitløk og epler. La dette surre i 10 minutter under omrøring.
Tilsett deretter kyllingfond, butternut squash og krydderblandingen. Smak til med salt og pepper og la suppen surre i 30 minutter.
Sleng til slutt i litt kokosmelk og timian og kjør suppen jevn med en stavmikser.
Server med et blad salvie, litt finhakket gressløk og noen stekte gresskarkjerner.
Suppen: 
Suppepris: Under 20 kr per porsjon
Smaaklike ete!
Jeg har lett etter en anledning til å lage en soppsuppe lenge, og da var det en glede å komme over den kroatiske soppsuppen Zagorska juha od vrganja («soppsuppe fra Zagorje»). I utgangspunktet skal suppen lages med en kroatisk sopp som ligner mye på shitake, men jeg bestemte meg for å lage en noe enklere og billigere variant med champignon.
Etter et lite suppeavbrekk i julen trengte jeg en skikkelig god suppe for å komme i gang igjen. Det fant jeg i den ukrainske suppen Kapusniak. Kapusniak har en viktig rolle i Ukraina. Blant annet spises den tradisjonelt i bryllup, begravelser og andre store begivelser. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at det finnes en haug med ulike varianter av retten.
I slutten av 2016 merket jeg at halsen begynte å kjempe i mot meg, og da visste jeg at jeg nok en gang måtte ty til suppe. Heldigvis kom en kontakt til unnsetning. Han fortalte meg om en gammel famiilieoppskrift på kyllingsuppen Jewish Penicillin.
For en stund siden var jeg en tur på ferie i Krakow, noe som ga meg en innføring i suppelandet Polen. Noen måneder senere kom jeg i samtale med min polske barberer som kunne fortelle meg at den beste suppen han visst om var Zupa ogorkowa. Han skulle høre med sin mor om jeg kunne få oppskriften hennes, men ettersom jeg ikke hørte noe bestemte jeg meg for å ta saken i egne hender. Noen uker med research senere hadde jeg suppen jeg skulle lage. Zupa ogorkowa er en nydelig kremet kyllingsuppe. Den stekte sylteagurken gir suppen det lille ekstra.
Etter å ha laget supper fra Danmark, Norge og Island tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på en rett fra våre kjære naboer i øst. Med sin enorme mengde dessertsupper gjorde svenskene det enkelt for meg – og de har nå bidratt til at Fredriks suppekjøkken kan tilby supper til alle måltidets retter.
Dette suppeprosjektet har lært meg at det finnes flere kalde supper enn Gazpacho. Så langt har jeg kun laget kalde supper fra Europa (som 
Da jeg skulle vurdere hvilken supperett som skulle representere Norge i dette prosjektet hadde jeg flere mulige valg. Sodd og Brennsnute var blant annet lenge på ønskelisten, men de måtte begge vike for den desidert beste norske supperetten – kjøtt og suppe.
På turen min til Boston fant jeg en rekke suppebøker til mitt spirende bibliotek av suppebøker. Den følgende suppen er hentet fra boken Twelve Months of Monastery Soups – skrevet av munken Victor D’Avila-Latourrette. Da jeg bladde gjennom boken var det nettopp denne suppen som vekket min nysgjerrighet. En suppe bestående av løk, champagne, camembert og portvin måtte da være nydelig? Dessverre viste det seg at min evne til å velge ingredienser kom til kort. Suppen ble totalt uspiselig, og den mislykkede kokken måtte ta til takke med ostesmørbrød til middag. Man skulle trodd jeg hadde lært etter fadesen med middelalderløksuppe.
Fredriks suppekjøkken 