Dagens suppe skulle lenge være gulrotsuppe, men et raskt blikk på den alfabetiske listen over supper jeg fant på Wikipedia førte til at planene ble endret. Og godt var det! Den italienske suppen Garmugia var uten tvil den beste suppen jeg har laget så langt.
Garmugia er en relativt ukjent suppe fra 16-hundretallets Toscana. På den tiden var suppen populær blant folket, mye fordi den inneholder mye grønnsaker og lite kjøtt. Blant 16-hundretallets italienere var det vanlig å bruke litt pancetta og en liten bit kjøtt. I mitt forsøk på å gjenskape suppen har jeg gjort det samme med litt prosciutto og en liten bit kalvekjøtt.
Alt du trenger til 4 porsjoner:
- 150 g frosne erter

- 1 boks (425 g) limabønner/butter beans
- 6 vårløk
- 1 bunt asparges
- 1 boks artisjokkhjerter
- 50 g prosciutto eller pancetta
- 175 g kalv
- 1 liter kjøttbuljong (utblandet)
- 4 bunter fersk timian
- Salt og pepper
- Olivenolje
Til krutongene:
- 4 skiver brød
- Olivenolje
- 4 bunter fersk timian
- 1 fedd hvitløk
- Salt og pepper
Skyll aspargesen. Kutt av tuppene og brekk av og kast det harde området helt nederst på aspargesen. Kutt resten av stilkene i skiver.

Vask vårløken, fjern tuppene og toppen av bladene. Kutt resten i skiver.
Hell av vannet/laken fra fra limabønnene og artisjokkene. Del artisjokkhjertene i fire.

Skjær den italienske skinken (prosciutto/pancetta) i små biter.
Kutt kalvekjøttet i små biter.

Sett ovnen på 230 grader.
Sleng litt olivenolje i en stor gryte og surr vårløken i oljen på middels sterk varme (6 av 9) til den begynner å bli gjennomsiktig (ca. 5 minutter).

Sleng i prosciuttoen/pancettaen og surr dette sammen med vårløken i 2 minutter.
Ha i kalvekjøttet. Sørg for å røre hele tiden.

Sleng i artisjokkhjertene når kalvekjøttet begynner å få farge. Stek ett minutt.
Sleng i aspargesen og ertene.

Hell over kjøttbuljongen.
Sleng til slutt i bønnene og kok opp. Suppen skal nå småputre i 10 minutter. Skru ned varmen til middels svak varme (4 av 9) når det starter å koke.

Kutt brødskivene i terninger mens suppen koker.
Finhakk hvitløk og fersk timian.

Ha brødterningene i en ovnfast fat. Hell over olivenolje og strø over hvitløk, timian, salt og pepper.
Sleng brødet i ovnen og la dette stå til det er sprøtt (ca. 10 minutter).

10 minutter senere er både suppen og krutongene klare.
Server i en fin skål. Gjerne med litt parmesan, ekstra timian og pepper.

Suppen: ![]()
Suppepris: Under 60 kr per porsjon

For bokstaven F var det ikke flust av spennende muligheter. Da jeg fant suppen Fanesca fra Ecuador var jeg inne på noe. Dessverre var det for vanskelig å skaffe bønnene jeg måtte ha. Alternativet ble en fiskesuppe med fennikel.







Dagens suppe har jeg gledet meg til helt siden jeg oppdaget at det gikk an å lage noe annet enn ertesuppe på bokstaven E. Eple og sellerirotsuppe ble en kjempesuksess og noe jeg antakelig kommer til å lage igjen.








Det viste seg at bokstaven D ville være den første virkelige utfordringen. Etter en rask runde med research fant jeg to mulige supper: Daddelsuppe og dillsuppe. Jeg gikk for sistnevnte, noe jeg angrer på i ettertid.








Bokstaven C var kort fortalt en liten utfordring. Grunnen er at det rett og slett ikke er så mange ting som starter på c i det norske språk. Jeg endte omsider opp på chilisuppe, som enkelt og greit bare er en chili gjort om til suppe.





Som oppskrift nummer to i alfabetsuppespalten hadde jeg egentlig planer om å lage en brokkoli-, blomkål- eller brokkoli og blomkål-suppe med bacon. Mens jeg stirret på brokkolien i butikkhyllen innså jeg imidlertid at jeg aldri før hadde laget en suppe med rødbeter. Jeg innså da med en gang hva jeg måtte lage: En ukrainsk suppe med et navn jeg aldri helt hadde skjønt hvordan man skulle stave.





For å gjøre suppelagingen enda litt mer spennende har jeg bestemt meg for å lage supper i alfabetisk rekkefølge fremover. Suppevalget den første uken var vanskelig, og det var nære på at det ble agurk og avokadosuppe. Likevel klarte aspargessuppe med spekeskinke å friste hakket mer.





