Når turen går til Vietnam er det åpenbart hvilken suppe jeg skal lage. Pho er en av mine favorittsupper, og en klassiker på Fredriks suppekjøkken. Derfor har jeg ikke gjort noen endringer i oppskriften jeg benyttet under alfabetsuppeprosjektet. Den eneste endringen jeg har gjort er å bruke et bedre bilde – tatt av kjæresten til min gode kollega Mikkel. Takk, Siri!
Dette er fortsatt en av de beste suppene jeg har lagt, så det er bare å sette i gang med denne.
Alt du trenger til 8 porsjoner:
- 2 gule løk
- 1 tommeltykk skive ingefær
- Olje til steking
- 2,5 dl redusert oksekraft
- 3 liter vann
- 2 stjerneanis
- 3 nellik
- 1 tommelstor kvist kanel
- 500 g flatbiff
- 1,5 ss salt
- 0,25 dl fiskesaus
- 1 klump brunt kandissukker
- 250 g risnudler
- 200 g mørbradbiff
- 4 sjalottløk
- 1 chili
- 4 vårløk
- 15 korianderblader
- 200 g bønnespirer
- 1 lime
Del løkene og ingefæren i to (behold skallet på). Pensle disse med olje og plasser de på øverste hylle i en ovn forvarmet på 250 grader. Her skal de stå til de begynner å bli brent/sorte.
Gjør klart stjerneanis, nellik og kanelstang mens løken og ingefæren står i ovnen.
Kutt deretter flatbiffen i store biter.
Ta løken og ingefæren ut av ovnen når den har fått brente tupper.
Legg løken og ingefæren i en sil og rens bort de brente flekkene og skallet under rennende varmt vann.
Fyll samtidig opp en kjele med 3 liter vann og kok opp. Tilsett kraft, løk, ingefær, stjerneanis, nellik, kanel, flatbiff, salt, fiskesaus og kandissukker. Kok opp og skru deretter ned varmen. Suppen skal koke uten lokk i 1,5 timer.
1,5 timer etterpå bør flatbiffen være kokt. Fjern alt kjøttet fra gryta og plasser det i en bolle med kaldt vann. Her skal det ligge i ti minutter.
Sil kjøttet raskt under kaldt vann.
Plasser det deretter tilbake i en bolle, legg litt plastfolie over og plasser dette i kjøleskapet.
La suppen koke i 1,5 timer til.
Sleng mørbraden i fryseren 15 minutter før suppen har kokt ferdig.
Plasser samtidig risnudlene i litt varmt vann fra springen. Dette skal ligge i minst 15 minutter.
Sil kraften gjennom et dørslag og inn i en annen gryte. Kast det som ligger igjen i dørslaget. Smak til med salt, fiskesaus og kandissukker.
Ta mørbraden uten av fryseren og skjær den i løvtynne biter. Biffen skal kun varmes av den kokende suppen, så det er viktig at den er tynn.
Kutt deretter vårløk i biter.
Kutt så sjalottløken i fine skiver.
Kutt chilien i tynne skiver.
Ta flatbiffen ut av kjøleskapet. Riv den i små biter.
La suppen fosskoke. Plasser en liten håndfull risnudler og en liten håndfull bønnespirer i et dørslag. Legg dette over suppen slik at risnudlene og bønnespirene kokes. Dette skal skje i maks 20 sekunder, til bønnespirene mister noe av stivheten.
Legg nudler og bønnespirer i en dyp tallerken.
Strø over litt av flatbiffen.
Plasser deretter et par skiver rå mørbrad over nudlene.
Plasser til slutt litt sjalottløk, koriander, pepper, vårløk og chili i skålen, og hell over kokende suppe.
Suppen: 
Suppepris: Under 40 kr per porsjon
Tradisjon tro har jeg syndet på suppefronten i sommer og spist ute framfor å lage nye supper. Riktignok har jeg lært en ting eller to som vil komme godt med i framtidige suppeoppskrifter, men jeg måler jo meg selv i produksjon, og så langt har det blitt lite hjemmelaget suppe. For å gjøre det godt igjen har jeg bestemt meg for å skjerpe meg resten av året. Til høsten skal suppefrekvensen økes.
Under en middag med en kollega fra Sør-Afrika lærte jeg at sør-afrikanere har en forkjærlighet for supper basert på butternut squash. Ifølge svært usikre kilder hevdes det at alle sør-afrikanske restauranter med respekt for seg selv har en eller annen variant av retten på menyen. Naturlig nok følte jeg en sterk trang til å lage denne, og anledning bød seg da jeg plutselig måtte stelle i stand en suppe på bursdagen min.
Jeg visste alltid at Frankrike kom til å bli en utfordring. Her var det en rekke supper jeg hadde lyst til å lage. Blant annet fristet bouillabaisse, garbure og tourin. Likevel var det fransk løksuppe som fikk gleden av å representere det franske suppekjøkken i denne omgang.
Til 17. maifeiringen i år ble jeg bedt om å ta med en suppe – og da var valget enkelt. Mitt første møte med Salmorejo, en kald tomatsuppe fra Cordoba, var i en venninnes 30 årsdag. Siden den gang har jeg hatt et ønske om å gjøre et forsøk selv.
Ungarns nasjonalrett gulasj var et enkelt valg for dette landet. Gulasj har aner fra 800-tallet. Den gangen lagde madjarske gjetere en primitiv versjon av retten i store jerngryter. Da ottomanerne invaderte Ungarn på 1400-tallet introduserte de madjarene til et nytt krydder – paprika. I Ungarn endret dette enkle krydderet store deler av det madjarske kjøkkenet, og paprika har siden den gang blitt en essensiell del av Ungarsk mat.
Når jeg tenker på amerikansk mat er det spesielt to supper som kommer gir meg vann i munnen. Ettersom jeg allerede hadde laget 
Bokstaven Z visste jeg alltid at kom til å bli utfordrende. For å få gjennomført dette prosjektet lot jeg meg selv lage suppen Zuppa («suppe») Toscana. Dette viste seg faktisk å være en av de bedre suppene jeg har laget, og den ble enda litt bedre da jeg la til noen kantareller ved første oppvarming.
Det er ikke fryktelig mange supper som begynner på bokstaven X, men heldigvis viste det seg at en av de to suppene jeg klarte å finne var utrolig god. Suppen jeg landet på var nemlig den meksikanske suppen Caldo Xóchitl (eller blomstersuppe). Kort fortalt er det en lett kyllingsuppe med avokado, tomat, chili, lime og løk.
Denne gangen laget jeg en av mine favorittsupper – pho. Pho er en tradisjonell vietnamesisk suppe som jeg ble introdusert for av en kollega for noen år siden. Utrolig nok har jeg aldri prøvd å lage den før – kanskje mest fordi det er en rimelig avansert suppe – og fordi det er så lett å få tak i en god ferdiglaget pho i Oslo. Suppen tok over 3 timer å lage, men det var vel verdt det. Alt i alt er dette den nest beste suppen hittil – etter 
Fredriks suppekjøkken 