Da påsken kom for fullt begynte det å friste med en ny suppe. Av en eller annen grunn falt tanken raskt på Sør-Amerika. Kanskje skyldes det at de er glade i å lage supper ved kristne høytider i den delen av kloden. Etter litt research måtte jeg likevel bevege meg litt nordover. Det fantes nemlig en maissuppe i Mexico, og hva passer vel bedre om påsken enn en gul suppe!
Det beste med suppen er at den består av ingredienser med veldig ulik konsistens, noe som skaper en balansert blanding av smak og følelse i munnen. Skulle jeg laget suppen igjen ville jeg vurdert å koke den opp med selve kolbene i. Jeg ville også pyntet med litt ost.
Alt du trenger til 4 porsjoner:
- 3 ss olje
- 1 løk
- 2 fedd hvitløk
- 1 ss korianderfrø
- 1 grønn chili
- 1 stangselleri
- 3 maiskolber
- 5 dl kyllingfond (utblandet)
- 2,5 dl fløte
- Salt
- 2 avokado
- Nacho chips
- 1 lime
- 2 vårløk
- 1 dl rømme
- Litt jalapenos
Grovhakk løken og fjern maisen fra maiskolbene. Den enkleste måten å gjøre det på er å skjære de av med en skarp kniv. Kapp hvitløken og selleristangen i grove biter. Snitt vårløken fint.
Sleng løken i en stor gryte på middels svak varme med litt olje og la dette surre i 10 minutter. Tilsett deretter korianderfrø, en hel chili og selleristangen. Surr videre i 2 minutter.
Tilsett deretter 2 tredjedeler av maisen. Surr i tre minutter og sleng så i kyllingbuljongen. La dette surre i 15 minutter og sleng deretter i fløten.
Surr videre i 10 minutter, fjern chilien og kjør suppen fin i en blender. Eventuelt kan man bruke en stavmikser.
Del avokadoene i to og pensle disse med litt olje. La de steke med kjøttsiden ned i en nonstick-panne i 5 minutter.
Fjern deretter avokaden og la den hvile. Bruk en skje til å fjerne skallet. Sleng til slutt den resterende maisen i en panne og la den steke i 10 minutter.
Server suppen med en halv avokado, et par nacho chips, litt jalapeno, litt vårløk, en god spiseskje med stekt mais og en klatt med rømme.
Suppen: 
Suppepris: Under 40 kr per porsjon
¡Buen provecho!
Tinolang Manok eller Chicken Tinola er en filippinsk kyllingsuppe med blant annet papaya, løk og ingefær. Denne retten skal egentlig lages med noen chiliblader (dahon ng sili) som jeg ikke klarte å oppdrive i noen butikker i Oslo. Erstatningen ble spinat.
Utrolig nok ble jeg ikke frisk av forrige ukes suppe. Jeg måtte derfor ty til hardere skyts. En tur innom nærmeste asiatiske butikk senere hadde jeg alt jeg trengte for å lage en thailandsk rekesuppe.
Til og med bokstaven I viste seg å være en utfordring. Jeg måtte ty til halvgreie triks for å finne en suppe. Det hjalp riktignok at denne suppen ble anbefalt meg i forkant, og at jeg hoppet over gulrotsuppe for to supper siden.
Til bokstaven H støtte jeg på et problem. Jeg klarte rett og slett ikke å oppdrive hovedingrediensen til suppen jeg ønsket å lage; havrerot. Målet var å lage en kremet havrerotsuppe med flesk, men selv etter en tur innom seks av de beste grønnsaksforhandlerne jeg klarte å komme på fant jeg ingen havrerot.
For bokstaven F var det ikke flust av spennende muligheter. Da jeg fant suppen Fanesca fra Ecuador var jeg inne på noe. Dessverre var det for vanskelig å skaffe bønnene jeg måtte ha. Alternativet ble en fiskesuppe med fennikel.
Som oppskrift nummer to i alfabetsuppespalten hadde jeg egentlig planer om å lage en brokkoli-, blomkål- eller brokkoli og blomkål-suppe med bacon. Mens jeg stirret på brokkolien i butikkhyllen innså jeg imidlertid at jeg aldri før hadde laget en suppe med rødbeter. Jeg innså da med en gang hva jeg måtte lage: En ukrainsk suppe med et navn jeg aldri helt hadde skjønt hvordan man skulle stave.
Fredriks suppekjøkken 